Utvik­lings­his­to­rien til retatrutid

Retatrutid kom ikke ut av ingenting. Det er resultatet av mer enn ti år med arbeid på tarmhormoner og av ideen om at ett konstruert peptid kunne påvirke flere hormonreseptorer på én gang. Denne siden følger veien fra det tidlige konseptet til dagens store kliniske program.

Fra én reseptor til tre

De første GLP-1-baserte legemidlene på 2000-tallet virket på én enkelt reseptor. Gjennom 2010-tallet begynte flere akademiske og industrielle grupper å utforme «koagonister» som kombinerte GLP-1-aktivitet med GIP- eller glukagonaktivitet, i håp om større metabolske effekter enn med ett hormon alene. Lillys doble GIP- og GLP-1-agonist tirzepatid var den første av disse som kom på markedet. Retatrutid tok konseptet et steg videre ved å legge glukagonreseptoren til.

Laboratoriedesign og de første dosene hos mennesker

Forskere hos Lilly beskrev molekylet, som da bare var kjent som LY3437943, i en artikkel i Cell Metabolism fra 2022 der tittelen oppsummerte omfanget: fra oppdagelse til klinisk konseptbevis. Artikkelen la fram tre ting: reseptorprofilen i celleforsøk, virkningen på kroppsvekt og blodsukker hos overvektige mus og en første studie på mennesker med stigende enkeltdoser. Etter én injeksjon var vekttapet fortsatt synlig 43 dager senere, og legemidlets oppførsel i kroppen støttet dosering én gang i uken.

Deretter fulgte en fase 1b-studie med gjentatte doser hos 72 voksne med type 2-diabetes. Den ble gjennomført ved fire amerikanske sentre mellom desember 2019 og desember 2020 og publisert i The Lancet sent i 2022. Plager fra mage og tarm var de vanligste bivirkningene, blodsukkeret falt i gruppene med høyere doser, og kroppsvekten gikk ned avhengig av dosen.

Et navn og et gjennombrudd i fase 2

Da fase 2-resultatene ble publisert i 2023, hadde stoffet fått sitt internasjonale fellesnavn, retatrutid. I juni 2023 ble to fase 2-studier lagt fram på kongressen til American Diabetes Association og publisert samme dag: én med 338 voksne med fedme (New England Journal of Medicine) og én med 281 voksne med type 2-diabetes (The Lancet). Vektresultatene i fedmestudien, et gjennomsnittlig tap på rundt 24 % i gruppen med høyest dose etter 48 uker, fikk mye omtale i mediene fordi de var større enn noe tidligere studier av hormonbaserte legemidler hadde vist.

Oppfølgende analyser av de samme studiene så på leverfett (Nature Medicine, 2024), kroppssammensetning målt med DXA (The Lancet Diabetes & Endocrinology, 2025) og markører for blodfett og betennelse (2026).

Fase 3-programmene

Lilly startet fase 3-utprøvingen i 2023 under to programnavn. TRIUMPH dekker fedme og følgesykdommer. Ifølge den publiserte designartikkelen omfatter det fire registreringsstudier med mer enn 5 800 deltakere, som ser på vekt, obstruktiv søvnapné, kneartrose og personer med etablert hjerte- og karsykdom. TRANSCEND dekker type 2-diabetes. Egne studier undersøker nyrefunksjon (TRANSCEND-CKD) og langsiktige hjerte- og nyreutfall (TRIUMPH-Outcomes).

2026: de første fase 3-resultatene

• Mai 2026: Lilly kunngjorde de første fase 3-resultatene innen fedme og rapporterte et gjennomsnittlig vekttap på 28 % etter 80 ukers behandling.
• Juni 2026: TRANSCEND-T2D-1, den første fase 3-studien innen diabetes, ble publisert i The Lancet.
• Juli 2026: Lilly meldte at ytterligere to fase 3-studier innen fedme hadde nådd målene sine, og sa at selskapet vil søke om godkjenning i 2027.
• August 2026: Lilly åpnet et program for tidlig tilgang for en begrenset gruppe pasienter før en eventuell godkjenning.

Hva som skjer videre

Myndighetene vurderer ikke retatrutid før Lilly sender inn en fullstendig søknad, og en vurdering tar vanligvis ett år eller mer. Inntil det foreligger en beslutning, er retatrutid fortsatt et utprøvingsstoff, uansett hva enkeltstudier viser. Flere studier, blant annet langsiktige utfallsstudier, pågår fortsatt og vil påvirke hvordan myndighetene vurderer nytte og risiko.